no en

Telemark Kunstmuseum

Opplev Notodden på byvandring med NIA

Opplev Notodden på byvandring med NIA
Notodden. Foto: NIA

Bli med NIA på en innholdsrik reise gjennom hjertet av Notodden. Vi starter ved Telemark kunstmuseum og vandrer gjennom byens gater, fylt med fascinerende historier og levende industriarv. Oppmøte torsdager 14.00.

Byvandringene er en fin mulighet til å bli bedre kjent med byen Notodden, verdensarven og industriarven. Du får se byen fra et nytt perspektiv og lære om sider ved Notodden du kanskje ikke visste om. Byvandringene er en perfekt måte å bli kjent med byen og dens historie på, enten du er på besøk for første gang eller har bodd i Notodden i mange år.

Før byvandringen

Besøk Telemark kunstmuseum, som åpner kl. 12.00. Nyt en av museets spennende utstillinger og la deg inspirere!

Praktisk informasjon

  • Byvandringen er hver torsdag gjennom hele sommeren
  • Oppmøte 14.00 på Telemark kunstmuseum
  • Varighet: 1,5 time.
  • Billetter kr 150,- for voksen og 80,- for barn

Byvandringens stopp kommer til å variere litt fra gang til gang. Men dette er vandringens faste stoppesteder:

TRE - Erik Priolt. Jernverkstomta, Notodden. Foto: Amalie Haugen Røimål

Verdensarvsenteret og Telemark Kunstmuseum

5. juli 2015 ble Rjukan- Notodden Industriarv innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvsenteret har en avdeling på Vemork ved Rjukan og en på Notodden.

På Notodden holder Verdensarvsentret til i samme bygg som Telemark Kunstmuseum, i det som tidligere var en del av Tinfos Papirfabrikk. Her kan du oppleve utstillingen Gnisten, som handler om starten på det industrielle eventyret som fant sted i Telemark for litt mer enn 100 år siden – og som nå er blitt verdensarv, eller oppleve stor kunst i kunstmuseet og i sliperihallen.

Telemark kunstmuseums sommerutstilling viser verk av Peter Callesen i den storslåtte Sal 1. Industrihallen fra rundt 1900 var tidligere tresliperiet til papirfabrikken hvor trestokker ble knust til masse for videre papirproduksjon.

I sal 2 presenterer åtte nyutdannede Kunsthøgskole studenter sine verk. Utstillingen er kommet til etter en reise de tok gjennom Telemark høsten 2022. Et stopp på reisen var Telemark kunstmuseum og møte med verk som Gustav Adolph Mordts «To fjellvandrere foran Rjukanfossen» (1847) og Theodor Kittelsens Svelgfoss-serie (1907-08). På mange måter var kunstneren på 1800-tallet de første vandrerne i den ville, norske naturen. Mange av de nå ikoniske, nasjonalromantiske bildene ble skapt på bakgrunn av reiser i nettopp Telemark.

Utstillingen
Utstillingen "Gnisten". Starten på det industrielle eventyret.
Peter Callesen "Wave", detalje.
Bilde av Gustav Mordt
Gustav Mordt "To fjellvandrere forran Rjukanfossen". Museets samling. Foto: Morten Henden Aamot

Tinfos kulturmiljø

Industriområdet Tinfos ligger tett inntil Tinnelva og er et fredet kulturmiljø med historisk sus.

Her er fabrikk-bygninger fra slutten av 1800-tallet, kraftstasjoner fra århundreskiftet, damanlegg og spor etter det som trolig var verdens første vannkraftverk.

Tinfos fabrikker med elven foran. Sommer og blå himmel
Tinfos. Foto: NIA
Tinnfossen.
Tinfos. Foto: NIA

Villamoen og Admini

Da Hydro ble etablert i 1905 med Sam Eyde som generaldirektør, begynte oppbyggingen av et nytt industrisamfunn med klar struktur. Villamoen var opprinnelig boligområde for ingeniører og høyere funksjonærer. Ytterst troner staselige Admini, Hydros første administrasjonsbygning.

Aminiset er et hvitt staselig hus
Film av Rjukanbanens 100 års feiring
Inngangspartiet til Adminiet.
Foto: NIA
Adminiet. Hvitt staselig hus.
Foto: NIA

Grønnbyen

På nivået under Villamoen ligger Grønnbyen, som var boligområde for arbeiderfamilier. 28 boliger ble oppført i årene 1906-11 med innlagt vann og strøm. Dette var trolig Norges første haveby for arbeidere. Husene har bevart sitt opprinnelige preg og har en viktig posisjon innenfor verdensarven.

Foto: Målfrid Ravnåsen Vangen/NIA

Hydroparken

Nedenfor Grønnbyen, ved Heddalsvannet, ligger fabrikk-området til Hydro. Hydroparken er i dag fredet og er fortsatt en aktiv næringspark. Tidlige industribygg står fremdeles. Arkitekter var blant andre Helge Blix, (1877-1951) og Thorvald Astrup (1876-1940).

Foto: NIA
Foto: NIA