Fordyp deg i historien – og arkivene våre
Historien finnes ikke bare i bøker. Den finnes i fotografier, brev, kart, tegninger, protokoller, kunstverk, maskiner, bygninger og gjenstander som mennesker har skapt, brukt og etterlatt seg. Samlingene ved Norsk Industriarbeidermuseum forteller historiene om industriutvikling, arbeidsliv, lokalsamfunn og samfunnsendringer som har formet Telemark og Norge gjennom mer enn hundre år.
NIA forvalter et mangfold av kulturhistorisk materiale, fra industrigjenstander og tekniske anlegg til fotografier, arkiver, kunst og dokumentasjon fra mennesker og miljøer som har satt sitt preg på regionen. Samlingene er ikke bare minner om fortiden. De er kilder til kunnskap, forskning, læring og nye fortellinger.
Å bevare kulturarv handler om mer enn å oppbevare objekter. Hver gjenstand og hvert arkiv inngår i en større sammenheng. Gjennom registrering, dokumentasjon, forskning og digital tilgjengeliggjøring arbeider vi for å sikre både materialet og kunnskapen som gir det mening. Slik kan historien fortsatt utforskes, forstås og deles med nye generasjoner.
Som museum forvalter NIA kulturarven på vegne av fellesskapet. Vårt oppdrag er å bevare, dokumentere og gjøre samlingene tilgjengelige for forskning, undervisning, formidling og offentligheten. Samlingene er derfor en av museets viktigste samfunnsoppgaver og grunnlaget for mye av arbeidet vi gjør.
NIAs samlingsforvaltning skjer etter faglige standarder, etiske retningslinjer og vedtatte planer for innsamling, dokumentasjon, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingene. Du kan lese gjeldende offentlige versjon av samlingsplanen her:
NIAs plan for samlingsforvaltning: FRAM!
Etiske retningslinjer for museer
Norsk Industriarbeidermuseums samlingsforvaltning bygger på internasjonale faglige og etiske standarder. Museets oppgave er ikke bare å samle inn og vise fram gjenstander, men å dokumentere, bevare og forvalte kulturarven på vegne av fellesskapet. ICOMs etiske regelverk legger til grunn at museumssamlinger forvaltes i tillit til samfunnet, med ansvar for både dagens og framtidige generasjoner.
Dette ansvaret omfatter både den materielle kulturarven og kunnskapen som gir den mening. For et industrimuseum innebærer det å bevare ikke bare objekter og anlegg, men også arkiver, fotografier, teknisk dokumentasjon, arbeidsprosesser, erfaringer og fortellinger knyttet til dem.
De etiske retningslinjene understreker også betydningen av åpenhet, faglig integritet, samarbeid og respekt for samfunnene museet forvalter kulturarv på vegne av. Dette innebærer å dokumentere beslutninger, dele kunnskap, samarbeide med relevante fagmiljøer og samtidig ivareta museets faglige ansvar.
For NIA er også ICOMOS–TICCIHs Dublin-prinsipper sentrale. Disse legger til grunn at industriarv omfatter langt mer enn bygninger og gjenstander; også landskap, arkiver, teknisk kunnskap, arbeidslivserfaringer og minner fra lokalsamfunn er en del av kulturarven som skal dokumenteres og bevares.
Museets arkivarbeid følger i tillegg ICAs yrkesetiske retningslinjer, som legger særlig vekt på dokumentenes autentisitet, integritet og historiske sammenheng.
Fotosamling
NIA forvalter en omfattende fotosamling med mer enn 700 000 bilder. Fotografiene dokumenterer hverdagsliv, arbeidsliv, industri, landskap, teknologi og historiske hendelser fra 1900-tallet og fram til i dag.
Samlingen gir unike visuelle innganger til regionens historie og er en viktig ressurs for både publikum, forskere, skoleverk og lokalsamfunn.
Flere av fotografiene er tilgjengelige gjennom Digitalt Museum, du kan søke her: DigitaltMuseum.
Har du fotografier som kan være av interesse for samlingen? Ta gjerne kontakt med oss i.kaarvand@nia.no
Gjenstandssamling
Gjenstandssamlingen består av mer enn 15 000 objekter som forteller om industri, arbeid, teknologi, håndverk og hverdagsliv. Her finnes redskaper, maskiner, utstyr, produkter og personlige gjenstander som gir konkrete spor etter mennesker, bedrifter og miljøer som har preget Telemark og norsk kultur-, arbeider- og industrihistorie.
Kunstsamling
Gjennom Telemark Kunstmuseum forvalter og formidler NIA kunst fra ulike perioder, med særlig vekt på kunsthistoriske høydepunkter, regional kunsthistorie og verk knyttet til kraftutbyggingens og industriens tid.
I samlingen finner du blant annet arbeider av Theodor Kittelsen, Christian Skredsvig, Per Kleiva, Inger Sitter og Håkon Bleken.
Samarbeid med samfunnet
Hydro og YARA
Mye av industriarven NIA forvalter, er knyttet til Hydro og senere Yara virksomhet med utgangspunkt i industrimiljøene i Rjukan og Notodden.
Gjennom mange år har museet samarbeidet med industriaktører om å sikre gjenstander, arkiver, teknisk dokumentasjon og kunnskap som ellers kunne ha gått tapt. Slike prosesser har ofte funnet sted i forbindelse med omstillinger, nedleggelser, rydding, flytting eller endret bruk av industriområder.
Historisk har dokumentasjonspraksis og rutiner variert over tid. Dagens krav til registrering, avtaler, sporbarhet og digital dokumentasjon er mer systematiske enn tidligere. Derfor arbeider museet kontinuerlig med å forbedre dokumentasjonen av samlingene, supplere eldre opplysninger og innhente kunnskap fra arkiver, tidligere ansatte, samarbeidspartnere og lokalsamfunn.
Når industriområder endres, anlegg stenges eller utstyr fjernes, anbefaler Dublin-prinsippene at prosessene dokumenteres grundig. Det gjelder både selve gjenstandene, deres funksjon, plassering, tekniske sammenheng og historiene til menneskene som var knyttet til arbeidsprosessene. Dette er særlig viktig i industrihistorien, der mye kunnskap kan forsvinne dersom den ikke samles inn mens tidsvitner og fagmiljøer fortsatt kan bidra.
Hvordan kan jeg se hva museet har som ikke er på utstilling?
NIA registrerer samlingene sine i digitale databaser som er tilgjengelige for publikum. Arkivmateriale forvaltes i egne systemer, mens fotografier, kunst og gjenstander publiseres gjennom andre løsninger. Begge er søkbare og åpne for alle, men ikke alt materiale er publisert ennå. Registrering, fotografering og kvalitetssikring av nye tilvekster tar tid, og eldre registreringer må ofte gjennomgås før de kan gjøres tilgjengelige. Arkivmetadata publiseres på Arkivportalen, mens fotografier, gjenstander og kunstverk publiseres på DigitaltMuseum. Her kan alle utforske store deler av samlingene.
Hvorfor er ikke alt digitalisert?
Det er store forventninger til digital tilgjengeliggjøring av museumssamlinger, men arbeidet er omfattende. Personvern, opphavsrett, forretningshemmeligheter og andre juridiske og etiske hensyn påvirker hva som kan publiseres. I tillegg krever både digitalisering og etterarbeid betydelige ressurser.
NIA har digitalisert og publisert store mengder fotografier, gjenstander og kunst på DigitaltMuseum. Arbeidet med arkivmateriale pågår fortløpende, og målet er å gjøre stadig mer av arkivene tilgjengelige gjennom digitale løsninger.
Søk i våre samlinger
Har du materiale du tror kan høre hjemme på museet?
NIA kan ikke forvalte den omfattende arven knyttet til samfunnsoppdraget vårt alene. Museets arbeid bygger på samarbeid med tidligere arbeidere, familier, private samlere, lokale historikere, frivillige, fagmiljøer, bedrifter, kommuner og lokalsamfunn. Mange av de viktigste opplysningene om gjenstandene finnes hos mennesker som har brukt dem, reparert dem, arbeidet ved anleggene, vokst opp i industrisamfunnene eller tatt vare på dokumenter, bilder og minner. Derfor søker vi så langt som råd dialog med dem som sitter på kunnskap, minner og materiale som kan styrke samlingene og formidlingen.
Samarbeid er generelt en del av godt museumsetisk arbeid. ICOM peker på betydningen av dialog, kunnskapsdeling og samarbeid med samfunn og fagmiljøer. For NIA betyr det at museet skal lytte til et bredt spekter av kunnskapsbærere, samtidig som det er museets plikt å sikre at samlingsbeslutninger tas på faglig, dokumentert og langsiktig grunnlag.
Har du fotografier, dokumenter, gjenstander eller annet materiale som kan ha verdi for industrihistorien, arbeiderhistorien, kunsthistorien eller kulturarven i Telemark? Ta gjerne kontakt med oss. Vi vurderer alle henvendelser faglig og ser materialet i sammenheng med museets samlingsplan, kapasitet og bevaringsansvar.Fyll inn skjemaet under, så gjør vi en vurdering.
Vil du vite mer? Noen spørsmål og svar
Hvordan velger museet hvilke objekter som tas inn?
Museumsfaglig sier vi at en gjenstand, et arkiv eller annet materiale aksesjoneres når det tas inn i museets samlinger. Når noe aksesjoneres, eller tas inn i museets samlinger, vurderer museet om materialet har kulturhistorisk verdi, om det passer inn i museets formål og samlingsplaner, og om museet har mulighet til å ta ansvar for bevaring, dokumentasjon og formidling over tid.
En aksesjon handler ikke bare om å ta imot et objekt. Det er også en beslutning om ansvar. Museet må vurdere hva objektet kan fortelle, hvordan den kan dokumenteres, hvilke rettigheter og forpliktelser som følger med, og hvordan den kan inngå i en større historisk sammenheng.
Hvordan vet museet historien til et objekt?
For museet er det viktig med konteksten til et objekt: hvor den kommer fra, hvem som har brukt den, hvordan den har skiftet hender, og hvilke sammenhenger den har inngått i. Dette kaller vi proveniens. Tydelig proveniens gjør det lettere å forstå både objektets betydning og dens plass i samlingen.
I industrihistorien kan proveniens være sammensatt. Objekter kan ha vært brukt i produksjon, flyttet mellom anlegg, lagret, reddet fra kassasjon eller overført gjennom større innsamlings- og avhendingsprosesser. Derfor arbeider museet løpende med å samle inn opplysninger, dokumentasjon, bilder, minner og teknisk kunnskap som kan styrke forståelsen av hvert enkelt objekt.
Hvordan tar museet vare på objektene?
Objekter som ender opp i museumssamlinger har ofte en verdi fordi de er godt brukt. Konsekvensen er at det vi har i samlingene våre har svært varierende tilstandsgrad. I noen tilfeller må objekter rengjøres når de kommer til museet. Dette er noe våre ansatte kan gjøre selv. For objekter som er svært skadet, må det inn konservatorer som har utdanning og kompetanse på reparasjon av objekter. I tillegg slites spesielt objektene som står ute av vær, vind og lys. Rjukanbanen og fergene må vedlikeholdes jevnlig for å kunne fortsette å opprettholde sin funksjon. Det er kostbart, og krever også som regel bruk av spesialister.
Tilstanden på objektene i samlingene våre er noe av det som avgjør om og hvordan det kan brukes. Objekter som er svært skadet eller skjøre vil ha langt større begrensninger i bruken sin. Dette vurderes både ved objektenes adkomst til museet, men også over tid.
Museenes oppgave er å forhindre mest mulig av nedbryting. Temperatur, luftfuktighet, pakkemateriale, og forurensing fra luften og miljøet rundt magasinene er forhold vi jobber med å holde så stabile og/eller lave som mulig. Dagens lokaler er ikke store nok eller gode nok etter dagens standard i bransjen. Vi jobber derfor med et prosjekt for å få etablert oss i nye lokaler. Disse skal både la oss ta vare på samlingene våre etter dagens standard og gir oss rom til å fortsette å ta i mot og ta vare på nye historiske objekter.
Hvorfor kan ikke alt stilles ut?
Mange forbinder museumsarbeid med utstillinger, men bare en liten del av en museumssamling kan være synlig for publikum til enhver tid. Noe materiale må oppbevares i magasin for å bevares trygt. Andre gjenstander brukes i forskning, dokumentasjon, undervisning, digitale formidlingsprosjekter eller framtidige utstillinger.
At en gjenstand ikke står utstilt, betyr derfor ikke at den er uviktig. Samlingsforvaltning handler også om å ta vare på det som ikke vises hver dag, men som kan få stor betydning i forskning, formidling eller framtidige prosjekter.
At ikke alt stilles ut, betyr derfor heller ikke at museet ikke arbeider med materialet. Tvert imot kan magasin, registrering, digitalisering, teknisk dokumentasjon, intervjuer og arkivarbeid være like viktige deler av bevaringsarbeidet som selve utstillingen.
