Minneseremoni og utstillingsåpning på 80-årsdagen for Tungtvannsaksjonen på Vemork, Rjukan

VEMORK: 80 år etter at soldater fra Kompani Linge saboterte tungtvannsproduksjonen på Vemork åpner Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) en omfattende utstilling samme dag og på nøyaktig samme sted som den risikable aksjonen ble gjennomført.

En av andre verdenskrigs viktigste sabotasjeaksjoner
Natt til 28. februar er det 80 år siden Joachim Rønneberg plantet eksplosivene på tungtvannscellene på Vemork, Rjukan. Soldatene ble sluppet ned bak fiendens linjer på kommando fra Special Operations Executive i London for å utføre det som i etterkant har blitt en av verdens mest kjente militære sabotasjeaksjoner.

Den utilgjengelige Hydrogenfabrikken i fjellsiden over Rjukan var bevoktet av tyske soldater da norske sabotører under britisk kommando gjennomførte Operasjon Gunnerside en vinternatt i februar 1943. Ingen liv gikk tapt, og alle soldatene kom seg unna. Sabotasjeaksjonen satte en midlertidig stopper for tungtvannsproduksjonen og hindret Hitler i å få tak i tungtvann.

Ny og sterk utstilling i Tungtvannskjelleren 

I den nye utstillingen Tungtvannskjelleren fortelles den dramatiske historien om hva som skjedde da tungtvannscellene ble sprengt på stedet, og i rommet, der aksjonen fant sted. Historien formidles gjennom virkemidler som gir en sterk og «tett på» opplevelse.

«Utstillingen gir innsikt i sabotørenes historie for å skape refleksjon og forståelse for valgene de tok. Det forteller mye om hvordan de var som mennesker,» sier utstillingsansvarlig Gunhild Lurås ved NIA.

Utstillingen inviterer oss til å ta stilling til flere dilemmaer som sabotørene sto i underveis. Vi kan også dra på oppdagelsesferd med UV-lykter i kjelleren og følge soldatenes framrykking, hva som skjedde på fabrikkområdet og flukten ved hjelp av AR-teknologi. Utstillingen forklarer også den eletrokjemiskeprosessen frem til produktet tungtvann.

«Utstillingen og formidlingen er etablert i den autentiske, historiske setting. Det er unikt,» sier Arne Kvorning, Kvorning Design.

«Utviklingen av både det fysiske konseptet og den dramaturgiske fortellingen har vært et tett og inspirerende samarbeid mellom NIA og Kvorning Design. Det har vært en løpende, kreativ prosess etter den internasjonale konkurransen i 2022, hvor teamet – Kvorning Design sammen med Gagarin og Creative Technology – vant,» sier Arne Kvorning.

Direktør Anna Hereid gleder seg til å åpne en ny attraksjon for museet – «At det er mulig å finne, planlegge og realisere et nasjonalt og internasjonalt symbol på motstandskamp og industriell innovasjon på så kort tid vitner om betydningen denne historien har også i dagen samfunn. At vi i tillegg til byggeprosjektet også kan realisere en utstilling som gir kommende generasjoner mulighet til å lære og reflektere er uvurderlig viktig og vi kunne aldri klart det uten det store bidraget til utstillingsarbeidet fra Sparebankstiftelsen DNB, Tinn kommune, Kulturrådet, samt Vestfold og Telemark fylkeskommune,» sier Anna Hereid, direktør ved NIA.

 

Minneseremoni og utstillingsåpning

Tirsdag 28. februar vil minneseremonien starte med kransenedleggelse ved minnesmerket for operasjon Gunnerside på Vemork.

Maja Foss Five, varaordfører og leder for hovedutvalget for kultur Vestfold og Telemark fylkeskommune er konferansier og leder oss gjennom seremonien.

Blant talerne finner vi konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund, sjef for de norske spesialstyrkene, Joar Eidheim og sønn av Gunnersidesoldat Birger Strømsheim, Birger Dag Strømsheim.

Forfatter og illustratør John S.Jamtlis kritikerroste Sabotør tegneserie som omhandler motstandskampen under andre verdenskrig i Norge vil også være tilstede.
Kunstneriske innslag blir ved Kongelige norske marines musikkorps og Det Norske Jentekor.

KAMPEN OM TUNGTVANNET

11 unge norske menn i 20-årene risikerte livet i sabotasjeaksjonen. Joachim Rønneberg, Fredrik Kayser, Knut Haukelid, Kasper Idland, Hans Storhaug, Birger Strømsheim, Claus Helberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup og Knut Haugland. De tok seg usett ned i juvet og over elva Måna ved Kraftledningsveien. Etter aksjonen gikk Rønneberg, Strømsheim, Idland, Storhaug og Kayser på ski til Sverige. De andre ble igjen for å bygge opp motstandsgrupper.

Foto: NIA

Amerikansk bombetokt 

Bare noen uker etter operasjon var likevel produksjonen i gang igjen på Vemork. De allierte bestemte seg da for å bombe fabrikken. Motstandsmannen og professoren Leif Tronstad, som hadde vært med på å planlegge tungtvannsaksjonen, hadde advart mot bombing tidligere. Han mente at sivile liv ville gå tapt. Den 16. november 1943 fløy likevel nesten 200 amerikanske bombefly inn og slapp nærmere 1000 bomber over Vemork og Rjukan. Kun fire bomber traff hydrogenfabrikken der tungtvannsproduksjonen foregikk, og ødela knappe 60 kilo tungtvann. 21 sivile ble drept.

Senkingen av D/F Hydro på Tinnsjøen 

Tyskerne bestemte seg så for å flytte produksjonen til Tyskland. Produksjonsanlegget og restbeholdningen skulle fraktes over Tinnsjøen med fergen D/F «Hydro». De allierte planla en ny sabotasjeaksjon. Ordren om å senke skipet kom fra høyeste hold i London. 20. februar 1944, på det dypeste av Tinnsjøen, kom eksplosjonen som gjorde at D/F «Hydro» gikk ned. 14 sivile nordmenn og fire tyske soldater omkom.

Et monument over norsk industri- og krigshistorie 

Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork. Bygget ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og byggingen startet i 1928. Året etter var fabrikken i drift. Det var et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasje. Fabrikken ble satt i produksjon i 1929 og var da verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det produsert tungtvann i industriell målestokk, som et biprodukt av hydrogenelektrolysen.

Som et monument over norsk industri- og krigshistorie er Tungtvannskjelleren på Vemork et kulturminne av stor nasjonal og internasjonal betydning. Kjelleren ble funnet mer eller mindre intakt i 2017. Etter fem år med utgraving, planlegging og bygging åpnes endelig den omfattende utstillingen Tungtvannskjelleren.

Historiske sitater om tungtvannsaksjonen

  • «Hvilke utmerkelser skal gis til disse heroiske mennene?»
    Winston Churchill – Statsminister i Storbritannia under krigen 
  • «Vi må kjempe for friheten og freden. Det er ikke noe vi har. Vi må kjempe for det hver dag hvis vi skal beholde det. Det er som en bolle av glass, den går lett i stykker. Den er lett å miste.»
    Joachim Rønneberg, sjef for Gunnersidelaget
  • «Vi visste at vi ville bli henrettet om tyskerne tok oss.»
    Claus Helberg, tungtvannssabotør
  • «At vi alle skulle komme levende fra Vemork – og aller minst at vi ikke skulle ha avfyrt et eneste skudd, det var det jo ingen som hadde drømt om.»
    Jens-Anton Poulsson, sjef for operasjon Grouse og tungtvannssabotør
  • «Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig. Fordi det må ikke skje igjen.»
    Joachim Rønneberg i forbindelse med utgravingen av tungtvannskjelleren
  • «Vi skjønte at det kunne bli farlig. Svært farlig. Og vi aksepterte at vi kanskje ikke ville overleve.»
    Joachim Rønneberg, sjef for operasjon Gunnerside

Om NIA
NIA ble stiftet 3. november 1983 og har som oppgave å fremme kunnskap om arbeidskultur, vannkraft, elektrisk kraft og elektrokjemisk industri i Norge, samt kulturhistorie, krigshistorie, kultur/kulturarv og kunst.

Konsept, design og produksjon
Kvorning Design, www.kvorning.dk, i samarbeid med Gagarin, www.gagarin.is, og Creative Technology, www.ct-group.com

Mer informasjon og nedlastbare bilder:
Nedlastbare bilder: https://www.nia.no/presse/
Mer om Tungtvannskjelleren og historien: https://www.nia.no/stedet-som-forandret-verden/
3D-visning av ruinen etter Tungtvannskjelleren slik den ble funnet: https://my.matterport.com/show/?m=7M1zgGKsMiL  (av arkeolog Sindre Arnkværn Vestfold og Telemark fylke)

Bilder:
Kvorning Design, NIA / Hydro

For mer informasjon kontakt og påmelding
Presseansvarlig, NIA: Rita Engedalen, tlf. 92094584 / r.engedalen@nia.no