Are Tomasgard er valgt som ny styreleder i Norsk Industriarbeidermuseum. Tomasgard er nestleder i LO og kommer fra Forbundet Styrke, der han har lang erfaring fra fagbevegelsen, industri- og energisektoren og nasjonalt organisasjonsarbeid. Med sin bakgrunn representerer han betydelig tyngde og bred samfunnskompetanse inn i styrearbeidet.
Avtroppende styreleder Knut Øygard har ledet styret siden 2019 og har bakgrunn fra Fellesforbundet. Øygard har vært en sentral bidragsyter i museets utvikling i en viktig periode der museet realiserte Tungtvannskjelleren og har stått for et kontinuerlig fokus på profesjonalisering og økende nasjonale synlighet. Øygard fortsetter nå i styret som nestleder og sikrer med dette kontinuitet og fortsatt fokus.
LO har historisk stått helt sentralt i museets liv. Allerede da Norsk Industriarbeidermuseum ble etablert i 1983, var LO ved Tor Halvorsen, en drivende kraft og styreleder, og sikret at museet fikk et sterkt fundament i fagbevegelsen og i samfunnet for øvrig.
Tomasgard sin inntreden som styreleder bekrefter fornyet innsats og fokus fra LO, og viser at museet fortsatt er en arena hvor industri- og arbeiderhistorien kobles til samtid og samfunnsdebatt. Ved siden av Tomasgard er Bård Nylund, leder i LOs organisasjonsavdeling, også utnevnt som nytt styremedlem.
– Min tilnærming er at uten kunnskap om vår egen historie blir vi fort rotløse i nåtid og retningsløse i fremtiden. Norsk Industriarbeidermuseum representerer en svært viktig del av vår historie. Ikke bare er Rjukan industriens gral i Norge. Det var her og langs hele Rjukanstrengen de beste velferdssamfunna ble bygd i første generasjon. Det var vannkraften da en temmet Rjukanfoss som gjorde det mulig. Selv er jeg fra Odda- vestover – på andre siden av Hardangervidda, sier nye styreleder Tomasgard.
– Mange som hadde jobbet på anleggene på Notodden og i Rjukan kom over fjellet til Odda og Tyssedal da Ringedalsfossen i Tyssedal ble temmet. Disse to fossene, Rjukanfoss og Ringedalsfossen, ga grunnlaget for industribyene i Telemark og i Hardanger.
Oldefar min kom til Tyssedal, mens bestefar min jobbet ved zinkverket i Odda, hvor jeg selv kom i fra og hvor min sønn nå jobber.
Industrien bygde Norge. Industrihistorie er også min familiehistorie.
Det er ikke bare arbeidernes historie dette handler om. Det er velferdssamfunnet og det moderne Norge sin historie.
På få tiår etter at vi ble selvstendig fra Sverige (1905), ble det bygd opp verdensledende industriell kompetanse i Rjukan. Det var altså langt inn i Telemark, i en trang dal der sola knapt viser seg enkelte tider på året at industrien allerede rundt 1940 klarte å fremstille tungtvann.
Hadde det ikke vært for denne fantastiske industrielle kompetansen, ville heller ikke tungtvannsaksjonen på Vemork kommet. Produktet som ble framstilt i Rjukan ble så viktig at mange mener det ble avgjørende at nazistene ikke fikk det skipet over til anleggene i Tyskland, som utviklet atomvåpen. Med andre ord er også den militære aksjonen på Vemork et understatement for den betydningen industrien og arbeiderne hadde, har – og fortsatt vil ha i en moderne verden.
I dag er det andre strategiske materialer vi er avhengig av det handler om, som stål, aluminium, nikkel, zink, mineralgjødsel og mye mer.
Varer dagens industri produserer og som er avgjørende for energiproduksjon, matvareproduksjon, kjøretøy, fly, våpenproduksjon og alt annet vi trenger. Men, det var på Rjukan det startet i Norge, forteller Tomasgard,
Det er her vi har bygget opp Norsk Industriarbeidermuseum, den største og dypeste rota i vårt industrisamfunn. Dette er en historie vi må få løftet opp og få ennå mer synlig. Fordi vi kan lære av historien. Vi må lære av historien.
Det er med dette som utgangspunkt jeg stiller som styreleder i Norsk Industriarbeidermuseum. Jeg ser virkelig fram til oppgaven, selv om vi vet at et så omfattende teknisk kulturminne, som omfatter fartøyene på Tinnsjøen, jernbanen, industribygg, kraftstasjon, bygdemuseum og kunstmuseum, er en formidabel oppgave. Men, kanskje akkurat derfor – at det er så stort, omfattende, ja nesten ufattelig – gjør at potensialet også er så stor. Og betydningen av historien på Rjukan vokser år for år, sier Are Tomasgard.
Norsk Industriarbeidermuseum er i dag mer enn et museum for industrihistorie. Det er en samfunnsaktør som løfter industriarven inn i samtiden, fremmer forståelsen av arbeidsliv, demokrati og verdiskaping, og tar mål av seg til å spille en stadig tydeligere rolle i norsk samfunnsliv.
– Det er av stor betydning for museet at LO nå forsterker sitt engasjement ved å gå inn i styret med representanter fra både politisk og organisatorisk ledelse. Det styrker museets posisjon og sender et tydelig signal – både til oss som ansatte og til omverdenen – om hvilken betydning museet har for LO og fagbevegelsen. Vi er svært stolte over å få Tomasgard som styreleder. Hans brede erfaring fra fagbevegelsen og samfunnslivet vil bidra til å videreutvikle museets rolle som nasjonal arena for industri- og arbeiderhistorien. Jeg vil også rette en stor takk til Knut Øygard for hans innsats som styreleder. Han har ledet styret med trygghet og klokskap i krevende perioder og har vært en viktig bidragsyter til å styrke museets nasjonale posisjon og med Knut som styrets nyvalgte nestleder sikres også kontinuiteten i arbeidet som har vært gjort de siste årene, sier direktør Anna Hereid ved Norsk Industriarbeidermuseum.
For mer informasjon kontakt:
Presseansvarlig, NIA: Rita Engedalen, tlf. 92094584 / r.engedalen@nia.no