no en

Fire risikable aksjoner

Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork var en viktig del av nazistenes atomprosjekt under andre verdenskrig. Så viktig at det ble iverksatt hele fire risikable militære operasjoner for å stoppe den.

Produksjonen femdobles

Det har bare gått rundt en måned etter den tyske invasjonen av Norge når det blir gitt ordre om at tungtvannsproduksjonen skal femdobles. Britene mottar varselet om den økte tyske interessen med uro. De frykter at nazistene skal bruke tungtvannet til å utvikle en atombombe. 

Alarmen går i England

Våren 1942 går alarmen for alvor. Vitenskapelige forsøk har bevist at det er mulig å fremstille plutonium i reaktorer med tungtvann. Risikoen har blitt for stor. Britene bestemmer seg for at produksjonen av tungtvann som foregår i kjelleren på hydrogenfabrikken på Vemork må stanses.

Allerede i slutten av mars blir den 24 år gamle sersjanten Einar Skinnarland sendt til Norge. Oppgaven hans er å knytte kontakt med norske agenter i Rjukan-området og være bindeleddet til London. Han skal også hjelpe til i fremtidige aksjoner.

Einar Skinnarland, Haug radiostasjon desember 1944.
Foto: P. Longum/NIA

Operasjon Freshman

Høsten 1942 blir den første aksjonen mot tungtvannsproduksjonen iverksatt. Operasjonene får navnet Freshman, og det er britiske ingeniørsoldater fra Combined Operations som skal utføre den. Målet er å ødelegge tungtvannsanlegget, lageret med tungtvann og kraftstasjonen på Vemork.

Britene bestemmer seg for å frakte soldatene til Norge i glidefly. Glidefly har ikke motor, og skal derfor taues av bombefly. Det er to tropper som skal transporteres inn. Hver tropp består av 17 soldater. I tillegg har hvert bombefly et mannskap på 7. Det er første gang britene bruker glidefly i en operasjon som går over en så lang strekning.

Kodenavn Grouse

Før operasjon Freshman kan start, sendes en fortropp til Norge for å finne en egnet landingsplass og klargjøre den. Oppdraget deres inkluderer å ta imot de britiske soldatene og føre dem frem til målet. Gruppen får kodenavnet Grouse, og blir ledet av fenrik Jens Anton Poulsson (24 år). De resterende medlemmene er sersjant Arne Kjelstrup (29 år), fenrik Knut Haugland (25 år) og sersjant Claus Helberg (23 år).

Grouse er en del av den norske avdelingen av Special Operations Executive (SOE), som senere skal bli kalt Kompani Linge. 18. oktober 1942 lander Grouse på Hardangervidda. De har fått ordre om å ikke kontakte Skinnarland.

Foto: Lasse Jacobsen/NIA

Tragedien

Den 19. november 1942 tar flyene av fra Skitten ved Wick i Skottland. Operasjon Freshman er i gang. De første flyene når Hardangervidda og leter etter landingsområdet som Grouse har klargjort. Men på grunn av en kombinasjon av tekniske utfordringer og dårlig vær, klarer de ikke å lokalisere det. De tvinges derfor til å snu. Samtlige fly får alvorlige problemer med ising. Bare ett av bombeflyene returnerer til basen i Skottland. Det andre, sammen med begge glideflyene, styrter på Vestlandet.

Rundt halvparten av soldatene dør i krasjet. De som overlever blir drept av nazistene. 4 blir myrdet i et fengsel i Stavanger, 14 blir skutt i Slettebø-leiren i Egersund, og 5 blir sendt til Grini og senere skutt på Trandum. Tragedien får totalt 41 ofre.

Operasjon Gunnerside

Etter katastrofen med operasjon Freshman, blir det bestemt at en ny gruppe skal utføre en sabotasjeaksjon sammen med Grouse. Gruppen får kodenavnet Gunnerside, og er en del av Kompani Linge. Gunnerside blir ledet av fenrik Joachim Rønneberg (23 år), og består ellers av sersjant Birger Strømsheim (31 år), fenrik Knut Haukelid (31 år), sersjant Hans Storhaug (27 år), sersjant Fredrik Kayser (24 år) og fenrik Kasper Idland (24 år). 

Den 16. februar 1943 kaster soldatene seg ut i fallskjermer over Hardangervidda. Men de lander på feil sted. Gunnerside er nær ved å miste deler av utstyret, og blir i tillegg liggende værfaste. Det tar en uke før Grouse og Gunnerside endelig finner hverandre.

Foto: Leif Tronstad samlingen/NIA

Suksessen

Den 27. februar kl. 20.00 starter framrykkingen. Sabotørene bestemmer seg for å forsere juvet i stedet for å ta seg over den bevoktede hengebroa til Vemork. De venter ved porten på jernbanesporet til vaktskiftet på broa var ferdig. Like over midnatt sprenger de tungtvannsanlegget uten å bli oppdaget. Eksplosjonen smadrer tungtvannscellene og 500 kilo tungtvann renner ut i sluket. 

Ingen blir tatt til fange og ingen liv går tapt. Etter aksjonen går Rønneberg, Strømsheim, Idland, Storhaug og Kayser på ski til Sverige. De andre blir igjen for å bygge opp motstandsgrupper i området.

Foto: Lasse Jacobsen/NIA

Bombingen av Vemork og Rjukan

Til tross for den heltemodige innsatsen, er tungtvannsproduksjonen snart i gang igjen. Amerikanerne presser på for å få den allierte militærledelsen med på at Vemork-anleggene skal bombes. Den norske regjeringen i London blir verken informert eller konsultert om denne aksjonen.

På formiddagen 16. november 1943 bomber amerikanerne Vemork og Rjukan. Over 700 bomber á 500 kg regner over Vemork. I tillegg slippes det over 70 tonn bomber på fabrikkanleggene på Rjukan. Rundt 18 bomber treffer anleggene på Vemork. Det blir skader på hydrogenfabrikken og kraftstasjonen. Omtrent 60 kg tungtvann går tapt under operasjonen.

Foto: Norsk Hydros fotosamling/NIA

22 sivile ofre

En av bombene treffer et nybygd tilfluktsrom på Vemork. Totalt 22 sivile blir drept i denne aksjonen. Mange er kvinner og barn. I tillegg blir seks bolighus ødelagt, og flere får skader. Bombeaksjonen fører til sterke reaksjoner fra norske myndigheter.

Senkingen av DF Hydro

Bombingen gjør at nazistene vil flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Tungtvannet og produksjonsutstyret skal fraktes over Tinnsjøen på ferja DF Hydro. For å hindre dette, blir det bestemt at ferja skal senkes. 

Operasjonen blir ledet av fenrik Knut Haukelid (32 år). Med seg har han Rolf Sørlie (27 år) og Knut Lier-Hansen (27 år). Natt til 20. februar 1944 sniker de tre sabotørene seg om bord på den ubevoktede ferja og plasserer sprengladningene.

Foto: NIA

Ofrene

Søndag 20. februar er det 53 passasjerer og noen tank- og godsvogner om bord i ferja. I tillegg til to vogner lavkonsentrert tungtvann. Det tilsvarer ca. 600 kg høykonsentrert. Like før kl. 11.00 går ladningene av. 18 mennesker omkommer. De døde er 14 sivile nordmenn og 4 tyske soldater. Etter aksjonen reiser Haukelid til Sverige. Lier-Hansen og Sørlie blir igjen i Rjukan-området.

Kampen er over

Senkingen av DF Hydro stanser den største transporten av lavkonsentrert tungtvann til Tyskland. Det går imidlertid to mindre transporter med til sammen 120 liter tungtvann i mars. Det demonterte tungtvannsutstyret blir sendt i august. Sabotasjeaksjonene bidrar likevel til at forsyningen av norsk tungtvann til Tyskland stanser, og avskjærer nazistene fra den mengden tungtvann de trenger for å få i gang en kjedereaksjon før krigen er over.

Heltene fra Telemark

Hvem var de unge, norske soldatene som risikerte livet for å utføre en av de viktigste militære aksjonene under andre verdenskrig?

Bli kjent med sabotørene
Motstandsmann Jens Anton Poulsson i uniform.