no en

Telemark Kunstmuseum

Av jord

Av jord
Verena Winklemann, Field 3.

Gruppeutstillingen viser samtidskunst som på ulikt vis tematiserer jord, matproduksjon, bærekraft og vekst – selve kjernen i Rjukan og Notoddens verdensarvhistorie.   

«Av jord» kaster et kritisk blikk på vår egen industrielle historie. Oppfinnelsen av mineralgjødsel og produksjon av gjødsel på en industriell skala svarte på en krise i jordbruket på begynnelsen av 1900-tallet. Men hva var prisen vi måtte betale for å redde verden fra en nær forestående hungersnød?  

Deltagende kunstnere er Veslemøy Lilleengen (no), Toril Redalen (no), Åsa Sonjasdotter (se), Justin Wiggan (gb) og Verena Winkelman (no).

Verena Winklemann, Field 12.
Toril Redalen "Lettuce legacy". Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet, Årsutstillingen 2023

Industrieventyret

For litt mer enn 100 år siden var Notodden og Rjukan arena for et moderne industrieventyr. Verden stod ovenfor store utfordringer med å produsere nok mat til en stadig økene populasjon.  

Over hele verden begynte man å eksperimentere med å lage industrielt fremstilt gjødsel. Et nærmest tilfeldig møte mellom ingeniøren Sam Eyde og den begavede professor Kristian Birkeland i 1903 var det som skulle til. Å ta i bruk nitrogen i luften til fremstillingen av mineralgjødsel la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro i 1905.  

Det nye gjødselproduktet gjorde det mulig å utvikle to nye bysamfunn; Notodden og Rjukan. De første fabrikkene for produksjon av mineralgjødsel lå på Notodden. Produksjonen var enormt kraftkrevende og i Rjukan lå den store Rjukanfossen. Derfor var det ikke mange år før nye kraftstasjoner og nye fabrikker ble bygget. 

I 2015 ble industrihistorien i Rjukan og Notodden skrevet inn på Unesco verdensarvliste. Rjukan og Notoddens industrihistorie er del av det FN mener har en unik verdi som må ivaretas for fremtidige generasjoner.   

Foto: Bjørn-Owe Holmberg/NIA

Kunst i spire

Utstillingen planlegges i dialog med USN og kunstfestivalen Kunst i Spire 21.-25- september 2024.  

Tema for festivalen vil være hvordan verdensarven kan fungere som påvirkningskraft og inspirasjon i profesjonell kunst. Og hvordan kan samtidskunst inspirere til større kunnskap om verdensarven?