Røtter og Vinger - Alexander Schultz og inspirasjonen fra fransk modernisme

Alexander Schultz (1901-1981) regnes som en av våre fineste kolorister med sterk forankring til fransk kunst. «Røtter og vinger» tar for seg Schultz` tilknytning til den franske modernismen. I utstillingen vises han sammen med noen av sine lærere og forbilder. Det er Othon Friesz, Oluf Wold Torne, Harriet Backer, Henrik Sørensen, Georg Jacobsen, Thorvald Erichsen og Jean Heiberg. «Røtter og vinger» er første store utstilling av Schultz på over 30 år, og første gang hans arbeider settes inn i en bredere kunsthistorisk kontekst.

Første utstilling på 30 år

Utstillingen viser over 50 verk av Alexander Schultz med landskap, portretter og stilleben malt fra 1925 til 1981. Maleriene er lånt inn fra private eiere, museer og offentlige samlinger, i tillegg til verk fra egen museets samling.

På tross av, og kanskje på grunn av, en urolig oppvekst bærer Schultz` kunst alltid preg av en streben etter ro og harmoni. Kunstneren er spesielt interessant for oss fordi han også var en Telemarks-maler. I utstillingen vises flere av hans Telemarks-malerier.

Kurator for utstillingen er Målfrid Ravnåsen Vangen og Susanne Grina Lange.

Om kunstneren

Alexander Schultz hadde sine første leveår i St. Petersburg med norsk mor og russisk far. Oppveksten bar preg av stadige opphold utenlands. I 1917 flyktet han fra den russiske revolusjonen med mor og søster til Norge. Her fikk han raskt kontakt med de franskorienterte norske malerne. Fra 1919 til midten 1930-tallet bodde han i kunstmetropolen Paris og ble ordentlig kjent med den franske modernismen. Han fikk undervisning av blant andre Henrik Sørensen og franskmannen Othon Friesz disse årene.

Fra midten av 1930-tallet, da Schultz etablerte seg i Norge, fulgte han undervisningen til Jean Heiberg og den danske kunstteoretikeren Georg Jacobsen på Statens kunstakademi i Oslo. I 1940-årene fikk Schultz sitt kunstneriske gjennombrudd. Han ble selv professor ved Statens kunstakademi i 1955.