no en

Telemark Kunstmuseum

SKULPTUR – TELEMARK KUNSTMUSEUM

SKULPTUR – TELEMARK KUNSTMUSEUM
Blomsterpiken - Reidun Aafløy-Hansen. NIAs kunstsamling. Foto: S. Lange/NIA

Telemark Kunstmuseum har flere skulpturer utstilt inne og utenfor museet. Her kan du lese mer om skulpturene.

Mama av Knut Odden

Granitt,
Telemark kunstmuseums samling / NIA

Knut Hølje Odden (1951-2019) kom opprinnelig fra Brevik, men bodde og arbeidet på Notodden. Han hadde sin utdannelse fra keramikklinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1972–76) og Statens Kunstakademi under Per Palle Storm, Boge Berg og Carl Nesjar (1976–81).

Han debuterte på Høstutstillingen som student i 1980. Odden stod bak en rekke utsmykninger. I 2022 gikk Telemark kunstmuseum til innkjøp av skulpturen MAMA etter en bevilgning av innkjøpsmidler fra Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Utenfor museet finner du også arbeidene Gausta (ved inngang)  og Hjarte (plassert under treet på parkeringsplassen). Begge verk er i familiens eie.

Blomsterpiken - Reidun Aafløy Hansen

Bronse, 1997
Telemark kunstmuseums samling / NIA

Reidun Aafløy Hansen ble født i Vardal ved Gjøvik, men bodde på Rjukan som barn. Flere av hennes kunstverk tar utgangspunkt i egen barndom i form av portretter i tegning, gips og bronse. Et sentralt verk er Blomsterpiken, hvor en versjon i bronse står fast plassert på Rjukan.

Aafløy Hansen begynte å arbeide seriøst med kunsten først etter å ha tilbrakt mange år til sjøs som radiotelegrafist i utenriks sjøfart. Hun hadde sin kunstutdannelse fra Einar Granums malerskole (1972–74), Asker malerskole (1975–76) og Statens Kunstakademi (1976–81), hvor hun studerte under Alf-Jørgen Aas og Halvdan Ljøsne på malerilinjen og under Boge Berg i skulptur. Etter akademiet studerte hun kunsthistorie og klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo.

I 1980 holdt hun sin første separatutstilling ved LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo, og debuterte på høstutstillingen i 1984. Aafløy Hansen bodde og arbeidet i Bærum frem til sin død. Skulpturen er en av flere verk som ble gitt som testamentarisk gave fra kunstneren til museet.

Blomsterpiken - Reidun Aafløy-Hansen. NIAs kunstsamling. Foto: S. Lange/NIA

Skulptur innendørs

Reisen til nattens ende –
Kjell Erik Killi Olsen

Bronse, 1997
Hydros kunstsamling / NIA

Kjell Erik Killi Olsen (1952-) arbeider hovedsakelig innen maleri og skulptur.
Han er en av frontfigurene fra kunstner-generasjonen som fikk sitt gjennombrudd i 1980-årene, og kan definere som en postmoderne, ekspressiv kunstner.

Killi Olsen er mest kjent for sine særegne og fargesterke figurer med lange armer, spisse pupper og peniser. Han har et fortellende og fablende formspråk med langlemmede androgyne figurer eller ekstremt deformerte skikkelser. Ofte er mennesker delvis i dyreham, eller fremstilt i symboltunge iscenesetting og posituerer.

Killi Olsen har sin utdanning fra Kunstskolen i Trondheim og Statens Kunstakademi under Knut Roses og Ludvig Eikaas. Senere elev ved kunstskolen Arts Students League i New York. I denne perioden tilknyttet kunst-miljøet i East Village, NY. Skulpturen er del av et deponi fra Hydros kunstsamling.

Telemark kunstmuseum høst
Telemark kunstmuseum. Foto: M. Vangen, NIA
Reise til nattens ende - Kjell Erik Killi Olsen. Hydros kunstsamling. Foto: S. Lange/NIA
Løve i strekk - Kjell Grette Christensen. Foto: S. Lange/NIA

Løve i strekk – Grette Christensen
Gips
I familiens eie

Billedhugger Kjell Grette Christensen (1940-2020) vokste opp på Rjukan.
Han hadde sin utdannelse fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole (196268), og Statens Kunstakademi under Per Palle Storm (1968–72).
Grette Christensen debuterte på Høstutstillingen i 1969.

Hans kunstneriske uttrykk betraktes som en videreføring av den sterke figurative tradisjon i norsk billedhugger-kunst som har røtter tilbake til mellomkrigstiden. Han lot seg gjerne inspirere av litteraturen – alt fra gresk mytologi til populærkultur og tegneserier.

Grette Christensen har utført en rekke skulpturer plassert ut i det offentlige rom som for eksempel skulptur av Stortingspresident Carl Joachim Hambro på Eidsvoldsplass i Oslo, “Vaskekona” i Rjukan sentrum og minnesmerket over Tungtvannsaksjonen på Vemork.