Et stort antall gjester var til stede da forsvarsminister Bjørn Arild Gram foretok den høytidelige åpningen av Tungtvannskjelleren på Vemork lørdag 18. juni, godt hjulpet av sjef for Forsvarets spesialstyrker generalmajor Joar Eidheim. Blant hedersgjestene var enke etter sabotør og sersjant Claus Helberg, 97-årig gamle Ragnhild Helberg.
Etter 40 år under stein og betong ble Tungtvannskjelleren offisielle gjenåpnet av forsvarsministeren Bjørn Arild Gram, sammen med sjef for Forsvarets spesialstyrker generalmajor Joar Eidheim.
Til stede blant flere hundre inviterte gjester var pårørende og etterkommere av sabotørene, en rekke Stortingsrepresentanter, politikere fra Tinn kommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, representanter for Forsvaret, den britiske ambassadøren Richard Wood og og tidligere formann i Special Forces Club John Andrews.
Tungtvannskjelleren er åstedet for en av verdens mest berømte sabotasjeaksjoner. Det er ventet mye besøk gjennom sommeren.
– Vi har hørt at sabotasjeaksjonen mot Tungtvannskjelleren på Vemork i 1943 er et skoleeksempel på hvordan spesialoperasjoner skal gjennomføres. Historien er anerkjent internasjonalt og den er pensum ved militære utdanningssteder. Læremestrene er gått bort, men fortsatt lærer unge menn og kvinner av dem, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram i sin hilsningstale før han foretok den offisielle åpningen av Tungtvannskjelleren ved å klippe av en kjetting med en avbitertang, slik sabotørene gjorde, for å åpne porten inn til Vemork da de snek seg inn i kjelleren natt til 28. februar 1943.
Sabotørene kom seg usett inn i Tungtvannskjelleren, sprengte tungtvannscellene og forsinket ved dette Nazi-regimets forsøk på å utvikle en atombombe. Ikke et liv gikk tapt under aksjonen.
Historien vil leve
Enken etter Claus Helberg, Ragnhild Helberg la ned blomster på minnesteinen over sabotørene. Hun forteller at Claus Helberg snakket lite om hva han hadde vært med på:
– Han var i grunnen svært beskjeden hva gjaldt sin egen deltagelse i aksjonen, men det gikk nok gradvis opp for ham hvor viktig denne historien var. At også kommende generasjoner får forståelse og kunnskap om hva som foregikk under krigen, spesielt ved å gjøre kjelleren tilgjengelig, ville nok ha gledet ham stort. Med åpning av kjelleren for kommende generasjoner skal du se at denne historien nå vil leve videre i de neste 100 år, sier Ragnhild Helberg.
Sjef for Forsvarets spesialstyrker generalmajor Joar Eidheim beskrev i sin hilsningstale hvordan Forsvaret bruker museumsanlegget på Vemork til trening gjennom årlige rekonstruksjoner av Tungtvannsaksjonen og senkningen av Hydro. Øvelsene er gitt en moderne form, men mange forhold er som de alltid har vært:
– Før gjennomføringen blir soldatene fortalt historien slik disse operasjonene faktisk ble gjennomført. Vi har erfart at kunnskap om historien beriker opplevelsen under gjennomføring og forsterker læringen og jeg vil hevde det gjør oss til bedre soldater, sa Eidheim.
Venter mye besøk
Museumsdirektør Anna Hereid ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) gleder seg til mye besøk i løpet av sommeren. Hun reflekterte i sin tale over vannkraften som grunnlaget for velferdsnasjonen Norge, Hydrogenfabrikken som kritisk viktig for en av verdenshistoriens fremste og mest livreddende oppfinnelser; kunstgjødsel, og Tungtvannskjelleren som et av den moderne tids viktigste krigshistoriske steder:
– Nå kan vi aldri glemme det som skjedde her og valgene og egenskapene til de som stod i sentrum av alle disse begivenhetene, sa Hereid.
Styreleder i NIA Knut Øygard var stolt over det museet nå kan vise frem. Han la vekt på at museet står ved en milepæl. Oppdraget er større, men røttene er de samme:
– Vi skal fortelle hva tungtvann er, hvordan det blir til og hvorfor det var så avgjørende viktig under andre verdenskrig. NIA skal forvalte og formidle historien så vi skjønner nåtiden bedre. Kunnskap og fakta har alltid vært viktig – og har ikke blitt mindre viktig i 2022.
For mer informasjon kontakt:
Norsk Industriarbeidermuseum v / Rita Engerdalen, r.engedalen@nia.no, 920 94 584
Om Tungtvannskjelleren
- Hydrogenfabrikken på Vemork på Rjukan startet produksjonen i 1929.
- Hydrogenproduksjon krever store mengder elektrisitet. Derfor ble fabrikken reist like ved vannkraftverket på Vemork.
- Produksjon av Hydrogen var en del av Hydros teknologiskifte, da den tyske Haber-Bosch-prosessen ble introdusert i 1928-29.
- Hydrogen er involvert i produksjonen av ammoniakk (NH3) som brukes til produksjon av gjødsel.
- Tungtvann var et bi-produkt av hydrogenproduksjonen.
- Under andre verdenskrig var fire militære operasjoner rettet mot tungtvannsproduksjonen på Vemork og Rjukan. Operation Freshman (1942), Operation Gunnerside (1943), amerikansk bombing av Vemork og Rjukan (1943) og forliset av Tinnsjøfergen DS «Hydro» (1944).
- Rjukan-Notodden industriarv ble innlemmet i UNESCOs verdensarvliste i 2015.
- Tungtvannskjelleren på Vemork er en del av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) og åpner offisielt 18. juni 2022.
Om NIA
NIA ble stiftet 3. november 1983 og har som oppgave å fremme kunnskap om arbeidskultur, vannkraft, elektrisk kraft og elektrokjemisk industri i Norge, samt kulturhistorie, krigshistorie, kultur/kulturarv og kunst. Stiftelsen består av: Museet på Vemork , Tinn Museum, Heddal Bygdetun, Tuddal Bygdetun, Rjukanbanen og Telemark Kunstmuseum og Krokan turisthytte. Museet fungerer som verdensarvsenter for Rjukan – Notodden industriarv – som er en del av den norske verdensarvskatten, og på Unescos verdensarvliste.